Det Norske Akademis Ordbok

demisjon

demisjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; demisjonen, demisjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
demisjonen
ubestemt form flertall
demisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[demiʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk démission, av latin demissio (genitiv demissionis), avledet av demittere 'senke, slippe ned, la falle ned'
BETYDNING OG BRUK
politikk, foreldet
 sittende regjerings(medlems) begjæring om å gå av
 | jf. avskjedssøknad
EKSEMPEL
  • inngi sin demisjon
SITAT
  • Mac Donald vil overrekke sin formelle demisjon i eftermiddag
     (Morgenbladet 1931/264/1/2)