demisjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; demisjonen, demisjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
demisjonen
ubestemt form flertall
demisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[demiʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk démission, av latin demissio (genitiv demissionis), avledet av demittere 'senke, slippe ned, la falle ned'
BETYDNING OG BRUK
politikk, foreldet
sittende regjerings(medlems) begjæring om å gå av
| jf. avskjedssøknad
EKSEMPEL
-
inngi sin demisjon
SITAT
-
Mac Donald vil overrekke sin formelle demisjon i eftermiddag(Morgenbladet 1931/264/1/2)