demarkere
verb
MODERAT BOKMÅLdemarkerte, dermarkert, demarkering 
preteritum
demarkerte
perfektum partisipp
dermarkert
verbalsubstantiv
demarkering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[demarke:´re]
ETYMOLOGI
fra fransk démarquer, av dé-; se de-; og en avledning av marque 'merke'; av germansk opprinnelse;
jf. markere, demarkasjon
BETYDNING OG BRUK