demarkasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; demarkasjonen, demarkasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
demarkasjonen
ubestemt form flertall
demarkasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[demarkaʃo:´n]
ETYMOLOGI
via fransk démarcation, fra spansk demarcación, verbalsubstantiv
til demarcar 'avgrense'
BETYDNING OG BRUK
SITAT
-
Karl Poppers kriterium for demarkasjon mellom videnskap og metafysikk(Norsk Filosofisk Tidsskrift 1971/309)