delator
substantiv
BØYNINGen; delatoren, delatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
delatoren
ubestemt form flertall
delatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dela:´tor]
ETYMOLOGI
fra latin delator 'anklager, angiver', avledet av deferre 'bære, bringe ned, anklage, angi'; jf. suffikset -tor