Det Norske Akademis Ordbok

angiver

angiver 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; angiveren, angivere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
angiveren
ubestemt form flertall
angivere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`njivər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk angiver, avledet av angi med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som angir en annen
; forræder
; tyster
EKSEMPEL
  • henges ut som angiver
SITATER
  • angiverne og torturistene blir vel ikke mange timer gamle [etter frigjøringen]
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 175 1957)
  • likvidering av angiver
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 76 1976)
  • nesten uten unntak var det skruppelløse angivere som var på ferde når det raknet i motstandskretser
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
  • Henry Oliver Rinnan fra Levanger var nazistenes fremste angiver i Norge
     (dagbladet.no 13.05.2010)