anklager
substantiv
UTTALE[a`nklagər]
BETYDNING OG BRUK
1
jus
person som på det offentliges vegne utøver anklagemyndighet
; særlig (om eldre eller utenlandske forhold) i forbindelsen den offentlige anklager person som utøver anklagemyndigheten
| jf. aktor
SITATER
-
jeg har været min egen anklager, min egen forsvarer og min egen dommer
-
han hevdet at anklagerne selv var ansvarlige for lovbruddene de beskyldte ham for(Joar Hoel Larsen Dead or alive LBK 2008)
UTTRYKK
den offentlige anklager
særlig om eldre eller utenlandske forhold
personen som utøver anklagemyndigheten
2
person som anklager
SITAT
-
av en konkurrent var hun blitt beskyldt for doping, og hun ble spurt hva hun ville si til anklageren ved deres neste møte(Aftenposten 23.07.2009/Kultur/6)