Det Norske Akademis Ordbok

dekorasjon

dekorasjon 
substantiv
BØYNINGen; dekorasjonen, dekorasjoner
UTTALE[dekoraʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk décoration, av senlatin decoratio (genitiv decorationis), verbalsubstantiv til latin decorare 'dekorere, pryde, smykke'; jf. dekorere
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å dekorere(s)
SITAT
  • fabrikens bygninger vare saa stygge og sodede, at de trodsede enhver dekoration
     (Alexander L. Kielland Fortuna 94 1884)
2 
noe som (kun) tjener til utsmykning
; pryd
; pynt
SITATER
  • det er grunn til å tro at jo mer figurativ en dekorasjon er, jo snevrere er dens bruksramme
     (Arne Martin Klausen Kunstsosiologi 157 1977)
  • et vakkert rom fra århundreskiftet, uten dekorasjoner, nesten nakent
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
  • Loos … fordømte enhver bruk av dekorasjon i forbindelse med forbruksartikler som uetisk
     (Elsbeth Wessel Wien 279 1999)
  • overført
     
    det er hustruen som bestemmer i landet mens ektemannen bare er dekorasjon og til nød observatør
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • en dobbel port i mørkt tre og med dekorasjoner i blått og gull
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • den lille dekorasjonen midt på bordet, tekstilblomster i plastjord
     (Line Merethe Nyborg Bare mamma som er Gud LBK 2010)
3 
teater
 malt kulisse, bakteppe e.l. til bruk på en scene
SITATER
  • af brugelige dekorationer [eide teateret] saagodtsom kun et lufttæppe og et sæt skovkulisser
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 278)
  • Munch arbeider med dekorasjoner til Gjengangere for Max Reinhardts oppsetning
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 329 1996)
4 
ordenstegn
SITAT
  • så fikk far endelig dekorasjonen hengt rundt halsen
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)