Det Norske Akademis Ordbok

deklinere

deklinere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdeklinerte, deklinert, deklinering
preteritum
deklinerte
perfektum partisipp
deklinert
verbalsubstantiv
deklinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekline:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin declinare 'bøye, bøye av'; se også deklinasjon
BETYDNING OG BRUK
1 
astronomi, foreldet, om himmellegeme eller punkt på himmelen
 ha en viss avstand fra (himmelens) ekvator
2 
nå sjelden
 gå nedover
; bli dårligere
SITAT
  • vore omstændigheter har deklineret
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 26 1923)
3 
grammatikk
 bøye substantiver, adjektiver eller pronomener i tall og kasus
 | jf. konjugere