konjugere
verb
MODERAT BOKMÅLkonjugerte, konjugert, konjugering 
preteritum
konjugerte
perfektum partisipp
konjugert
verbalsubstantiv
konjugering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånjuge:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin conjugare, grunnbetydning 'forbinde; føye sammen'; jf. tysk konjugieren, fransk conjuguer, engelsk conjugate
BETYDNING OG BRUK