Det Norske Akademis Ordbok

dekapitere

dekapitere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdekapiterte, dekapitert, dekapitering
preteritum
dekapiterte
perfektum partisipp
dekapitert
verbalsubstantiv
dekapitering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekapite:´re]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk décapiter, fra latin decapitare 'halshugge'; første ledd de-, annet ledd en avledning av caput 'hode'; jf. dekapitasjon
BETYDNING OG BRUK
litterært
SITATER
  • en hjelpeløs og blind gammel hankatt er brutalt ... mnh, dekapitert ... i vedskjuldet der nede
     (Finn Havrevold De nådeløse 103 1975)
  • hun skiller selv hodet fra kroppen med kongens eget sverd og Korous’ trofaste undersåtter får den lite hyggelige oppgaven med å bære det dekapiterte liket av sin store hærfører tilbake
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway 74 2002)
overført
 fjerne topp, hode (av noe)