dekapitere
verb
BØYNINGdekapiterte, dekapitert, dekapitering 
preteritum
dekapiterte
perfektum partisipp
dekapitert
verbalsubstantiv
dekapitering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekapite:´re]
ETYMOLOGI
via fransk décapiter, fra latin decapitare 'halshugge'; første ledd de-, annet ledd en avledning av caput 'hode'; jf. dekapitasjon
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
SITATER
-
en hjelpeløs og blind gammel hankatt er brutalt ... mnh, dekapitert ... i vedskjuldet der nede
-
hun skiller selv hodet fra kroppen med kongens eget sverd og Korous’ trofaste undersåtter får den lite hyggelige oppgaven med å bære det dekapiterte liket av sin store hærfører tilbake