Det Norske Akademis Ordbok

halshugge

halshugge 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANThalshogge
ETYMOLOGI
jf. norrønt halshǫggva; se også halshugging
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om eldre forhold
 (henrette ved å) hugge hodet av
; dekapitere
SITATER
  • kongen fant det rimelig å la henne halshugge
     (Sissel Lange‑Nielsen Fra kosteskaft til konebil 84 1970)
  • hver aften holdt han bryllup med strengespill og sang. Men halshogg så hver morgen det elskelige lam
     (Ingeborg Refling Hagen «Når du går til kvinnen, så glem ikke pisken» 16 1975)
  • samtlige medlemmer av Brichey-familien ble halshogd under den franske revolusjon
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 65 1985)
  • hedninger og folk som røpet statshemmeligheter, ble umiddelbart brent eller halshugd
     (Trond Berg Eriksen Augustin 311 2000)
  • på 1500- og 1600-tallet ble hundrevis av påståtte varulver stilt for retten og brent eller halshugget
     (NTBtekst 22.11.2006)
  • senest i 2020 ble historielærer Samuel Paty knivdrept og halshugget i en forstad til Paris fordi han hadde lært klassen om karikaturtegninger
     (Abid Raja Vår ære og vår frykt 75 2024)
2 
overført
 brått gjøre det av med
; legge død
SITATER
  • man halshuggede [forslaget], idet man uden videre skar bort den kunstskole, som skulde kronet lærebygningen
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 89 1917)
  • han [vil] helst halshugge alt som heter «harmoni» i eldre forstand
     (Nationen 1931/114/3/5)
  • på dette stenskafott var det jeg opphøyet mine helter og halshugget mine fiender
     (Axel Jensen Ikaros 180 1957)