deist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; deisten, deister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deisten
ubestemt form flertall
deister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de-i´st]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
filosofi
tilhenger av deismen
| jf. teist
SITATER
-
i det foregaaende aarhundrede have vi talt om deister, det er saadanne, som troe der er en gud til; men negte Christi forsoning, og vil ikke troe mere end deres fornuft kan begribe
-
læreren var «deist» som så mange av opplysningstidens menn, Deistene trodde på en gud som hadde skapt verden, men som ikke grep inn i naturlovenes orden
-
Voltaire [var] deist, det vil si at han trodde at Gud hadde skapt verden, men at han senere hadde trukket seg tilbake og latt verden styre seg selv uten å gripe inn i det daglige liv(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
knappe to måneder før han døde, skrev Henrik til sin far, prosten Nicolai Wergeland på Eidsvoll: «Mine begreper om Guds storhet og egen litenhet oppfyller meg med sterk trøst. Jeg dør som deist; som en Allahs oppriktige dyrker …»(Bergens Tidende 28.07.2008/3)
-
Washington var såkalt deist; han trodde på Gud som jordens skaper, men ikke på åpenbaringen eller mirakler(VG 17.04.2011/3)