Det Norske Akademis Ordbok

deisme

deisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; deismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de-i´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk déisme, avledet av latin deus 'gud' med suffikset -isme; jf. deist
BETYDNING OG BRUK
filosofi, teologi
 religionsfilosofisk lære som går ut på at verden er skapt av en gud som ikke griper inn i historiens gang
 | jf. teisme
EKSEMPLER
  • deismens gudsbegrep
  • opplysningstidens deisme
SITATER
  • en fersk, amerikansk undersøkelse konkluderer med at tenåringer generelt bryr seg lite om tro. Men når de tror, praktiserer de hva Kenda Dean kaller en «moralsk terapeutisk deisme»
     (Vårt Land 03.02.2011/25)
  • deisme, en rasjonalistisk kristendom som lett slår over i fornuftstro og sekularisme
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • [Dag] Østerberg har ingen tro på at [Stein] Mehrens åpenhet mot det metafysiske provoserer: – Dette er jo en utflytende form for religion, en deisme
     (Morgenbladet 10.06.2005/37)
  • deismens optimistiske tillit til at de guddommelige naturlovene sørger for at alt som skjer er til det beste, gikk i oppløsning [med det katastrofale jordskjelvet i Lisboa i 1755]
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 257 2012)