Det Norske Akademis Ordbok

deising

deising 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; deisingen, deisinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deisingen
ubestemt form flertall
deisinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dæi`siŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av deise med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 ufødt kalv (i slaktet ku)
 | jf. kastekalv