Det Norske Akademis Ordbok

deige

deige 
verb
Informasjon
BØYNINGdeiget, deiget, deiging
preteritum
deiget
perfektum partisipp
deiget
verbalsubstantiv
deiging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dæi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens dannet til deilig og med mulig påvirkning av deig; jf. også dialektalt deige 'gjøre myk', til norrønt adjektiv deigr 'bløt, myk'
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
deige seg
 muntlig
 slappe av
; late seg
SITAT
  • ligge og deige seg i Frognerparken
     (universitas.no 23.05.2012)
2 
refleksivt
 
deige seg
 muntlig
 vise seg frem (på en selvnytende måte)
; gjøre seg deilig
SITAT
  • han deiger seg foran speilet, bretter opp ermene så ørnen på armen skal synes
     (Kyrre Andreassen Barringer 157 1999)