deflektor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; deflektoren, deflektorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deflektoren
ubestemt form flertall
deflektorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[defle´ktor]
ETYMOLOGI
nydannelse avledet av latin deflectere med suffikset -or; se -tor, jf. latinsk form deflexor; jf. også deflektere
BETYDNING OG BRUK
1
teknikk
utstyr som avbøyer stråler, partikler e.l.
EKSEMPEL
-
deflektoren på traktoren styrer gresset bakover og nedover
2
sjømilitærvesen
magnetisk instrument til kompensering av kompass og til
undersøkelser av deviasjon