Det Norske Akademis Ordbok

deflektere

deflektere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdeflekterte, deflektert, deflektering
preteritum
deflekterte
perfektum partisipp
deflektert
verbalsubstantiv
deflektering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deflekte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin deflectere 'bøye ned, bøye av'; se de- og flektere
BETYDNING OG BRUK
optikk
 gi en annen retning
; avbøye