Det Norske Akademis Ordbok

deviasjon

deviasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; deviasjonen, deviasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deviasjonen
ubestemt form flertall
deviasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deviaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin deviatio (genitiv deviationis), verbalsubstantiv til deviare; se deviere
BETYDNING OG BRUK
1 
sjørett
 avvik fra avtalt reiserute
SITAT
  • det blev [av befrakteren] gjort gjeldende at skipet hadde foretatt en ulovlig deviasjon, og at denne var årsak til tapet [av skip og last ved forlis]
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1951/212/2/5)
2 
sjøfart, flyvning
 kompassnåls avvikelse fra magnetisk nord på grunn av skipets, flyets egenmagnetisme
SITAT
  • han slog op logarithmer og afsatte allehaande deviationer, afstande og kurser i regnestykkerne
     (Jonas Lie Gaa paa! 154 1882)