defaitist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; defaitisten, defaitister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
defaitisten
ubestemt form flertall
defaitister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[defeti´st]
ETYMOLOGI
fra fransk défaitist, avledet av défaite 'nederlag'; betegnelsen ble først brukt i fransk i 1915, om
forholdene under første verdenskrig; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
person som er preget av defaitisme
SITATER
-
[Napolis] 70 000 innbyggere [var] utpregede defaitister
-
[han] fremstilles som en lumsk defaitist som til slutt går over til svenskene
-
jeg var defaitist. Og fredsbarn!