defaitisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; defaitismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
defaitismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[defeti´smə]
ETYMOLOGI
fra fransk défaitisme, avledet av défaite 'nederlag'; betegnelsen ble først brukt i fransk i 1915 under
første verdenskrig; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1
særlig mht. krig
overbevisning om at kamp er nytteløs fordi man ikke har
mulighet til å vinne
SITATER
-
det var tilfelle av forvirring, byråkrati og defaitisme [den 9. april 1940](VG 1955/210/2/3)
-
kombinert med den nødvendige vilje til forsvar er avspenning ikke uttrykk for frykt eller defaitisme
2
overført
nederlagsstemning
; stemning av oppgitthet
SITAT
-
raseri og frustrasjon kan bli til defaitisme(Frank Rossavik Ulv? Ulv! 18 2021)