Det Norske Akademis Ordbok

debitere

debitere 
verb
MODERAT BOKMÅLdebiterte, debitert, debitering
preteritum
debiterte
perfektum partisipp
debitert
verbalsubstantiv
debitering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[debite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk débiter, avledet av débit 'debet'; se debet
BETYDNING OG BRUK
økonomi, også overført
 føre på debetsiden
; anføre som gjeld
EKSEMPEL
  • debitere noen for et beløp
SITATER
foreldet
 underholde med
EKSEMPEL
  • debitere vovede historier