debet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; debeten, debeter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
debeten
ubestemt form flertall
debeter
UTTALE[de:´bət]
ETYMOLOGI
fra latin debet 'han eller hun skylder', 3. person
entall presens av debere 'skylde'
BETYDNING OG BRUK
1
økonomi
venstre side av konto, regnskap, i resultatregnskap brukt
til føring av kostnader
| til forskjell fra kredit
SITATER
-
af [inntektene] maa De betale mad og drikke, som skrives paa Deres debet
-
Nilsen som kunne firmaets debet og kredit utenat
-
det [var] blitt mer begripelig etter hvert, dette med debet og kredit, eksport og import(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
UTTRYKK
anføre noe til noens debet
1
debitere, belaste noen
for noe
2
overført, nå sjelden
anføre noe til noens ugunst, i noens disfavør
2
økonomi
gjeld
; gjeldspost(er)
EKSEMPEL
-
deres debet er større enn deres kredit| de skylder mer enn de eier
SITATER
-
folk som var ute for at gjøre indkjøb i butikerne og faa indskrevet deres debet i kontrabøgerne
-
desembers dystre debet. En bunke ubetalte regninger
-
overførtnu skulde der øves en stordaad, som helt vilde slette hans debet til samfundet