Det Norske Akademis Ordbok

dauding

dauding 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; daudingen, daudinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
daudingen
ubestemt form flertall
daudinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dæu`iŋ]Uttale-veiledning
VARIANTdauingInformasjon
ETYMOLOGI
jf. islandsk dauðingi; tilsvarer dødning
BETYDNING OG BRUK
1 
dødt menneske
; dødning
SITAT
  • [han stod] som en dauing og stirret, mager og huløiet
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 49 1919)
2 
spøkelse
; gjenferd
; dødning
SITATER