Det Norske Akademis Ordbok

datum

datum 
substantiv
BØYNINGet / en; datumet / datumen, data
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
datumet / datumen
ubestemt form flertall
data
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[da:´tum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin datum 'gitt, utferdiget', perfektum partisipp nøytrum til verbet dare 'gi'; egentlig brukt i slutningsformelen på eldre brev eller dokumenter, særlig slike som var skrevet på latin; jf. data, dato
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, nå sjelden
 dato
SITATER
  • papiret er gammelt, det hidhører visst fra et ældre datum
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 247)
  • jeg havde sat datum in blanco
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 60 1879)
     | uutfylt, åpen plass for dato; jf. in blanko
  • paa sin nye plass fik mange av digtene intet navn og intet av dem datum for avfattelsen
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 80 1923)
UTTRYKK
av gammel/ny datum
se dato
2 
nå sjelden
 faktisk opplysning
; kjensgjerning
; faktum
SITAT
  • det er også et meget viktig datum om landets landbruk og landbrukspolitikk
     (Norge og EEC 145 1971)