Det Norske Akademis Ordbok

døvbeitt

døvbeitt 
adjektiv
BØYNINGdøvbeitt
UTTALE[dø:`vbæit]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av døv og -beitt
BETYDNING OG BRUK
om skjærende redskap, egg
 som ikke biter
; sløv
SITAT
  • med omdannet førsteledd
     
    [han] drog en spiker efter ljaaeggen til Peder Kvernhuset, saa den blev aldeles dødbeitt
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 77 1917)