Det Norske Akademis Ordbok

dønker

dønker 
substantiv
BØYNINGen; dønkeren, dønkere
UTTALE[dø`ŋkər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dønk med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
slang
 person som sniffer (rusmidler)
SITATER
  • det sitter et par idioter av noen dønkere der inne
     (Pernille Rygg Sommerfugleffekten 216 1995)
  • lenger nede, ved Eika, satt to dønkere sammenkrøpet i en haug av aviser og gamle klær
     (Sverre Knudsen Munn til munn 146 1996)