Det Norske Akademis Ordbok

corner

corner 
substantiv
BØYNINGen; corneren, cornere
UTTALE[kå:´rnər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk corner 'hjørne'; i denne betydningen forkortet form av corner-kick 'hjørnespark'
BETYDNING OG BRUK
1 
handel
 børsspekulasjon som har til hensikt å gjøre spekulanten til herre over alle varer av et visst slag som frembys på markedet
SITAT
  • lage en corner i gull
     (Dagbladet 1931/249/3/6)
2 
idrett
 hjørnespark
; hjørneslag
EKSEMPLER
  • corner fra høyre
  • score på corner
SITAT
  • Tor Baus Berntsen putta ballen rolig inn i nettet etter corner
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1982 15 1982)
UTTRYKK
tre corner straffe
se straffe