Det Norske Akademis Ordbok

cingulum

cingulum 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; cingulet, cinguler
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
cingulet
ubestemt form flertall
cinguler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[siŋ´gulum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin cingulum 'belte'
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen
 livbånd, snor som knytter sammen en alba, prestekjole (og eventuelt fester en stola)
SITAT
  • concelebrerende prester bes medbringe amict, alba, cingulum og violett (evt. sort) messehagel
     (katolsk.no 01.07.2009)
2 
medisin
 belteformet bandasje