Det Norske Akademis Ordbok

cingulum

cingulum 
substantiv
BØYNINGet; cingulet, cinguler
UTTALE[siŋ´gulum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin cingulum 'belte'
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen
 livbånd, snor som knytter sammen en alba, prestekjole (og eventuelt fester en stola)
SITAT
  • concelebrerende prester bes medbringe amict, alba, cingulum og violett (evt. sort) messehagel
     (katolsk.no 01.07.2009)
2 
medisin
 belteformet bandasje