Det Norske Akademis Ordbok

alba

alba 
substantiv
BØYNINGen; albaen, albaer
UTTALE[a´lba]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin alba, substantivering i femininum av adjektivet albus 'hvit'
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen
 lang, hvit messeserk
SITATER
  • den høie manden i alba og stola
     (Sigrid Undset Husfrue 95 1921)
  • [i en sognekirke er det vanligvis behov for] alba i minst to størrelser og stola i de fire liturgiske farger
     (kirken.no 26.10.1990)
  • han [har] igjen vært kledd i presteklær, alba og stola
     (Tore Rem Sin egen herre 345 2009)
2 
litteraturvitenskap
 provençalsk diktform som tilhører trubadurdiktningen
; morgensang
 | jf. aubade
EKSEMPLER
  • kjent innenfor fransk middelalderdiktning er diktformen alba
  • en alba synger om to elskendes avskjed