klavikord
substantiv
UTTALE[klavikå´r-d]
ETYMOLOGI
fra nylatin clavichordium, sammensatt av clavis 'nøkkel' og en avledning av chorda 'streng'; jf. italiensk clavicordo, tysk Klavichord
BETYDNING OG BRUK
musikk
klaverinstrument (alminnelig
ca. 1400–1800), som består av en rektangulær kasse med liggende,
parallelle strenger som settes i bevegelse med en metallstift
SITAT
-
om familien hadde hatt råd til å skaffe seg et spinett eller et klavikord for eksempel – ja, så kunne visergutten meget vel ha blitt stående for ettertiden som en fremragende komponist eller musiker