Det Norske Akademis Ordbok

celebrant

celebrant 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; celebranten, celebranter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
celebranten
ubestemt form flertall
celebranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[seləbra´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin celebrans (genitiv celebrantis), presens partisipp av celebrare; se celebrere
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske forhold
 forrettende prest i messen
 | til forskjell fra koncelebrant
SITATER
  • etter katolsk ritus er … celebrantens intonasjon av Gloria like ufravikelig som når det gjelder Credo
     (Ove Kr. Sundberg Igor Stravinskij – og hans musikkforståelse 203 1983)
     | jf. gloria, credo
  • den som påskenatt har celebrert eller koncelebrert første messe, kan også være celebrant eller koncelebrant påskedag
     (katolsk.no 31.03.2006)
     | jf. koncelebrere