Det Norske Akademis Ordbok

celebrere

celebrere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLcelebrerte, celebrert, celebrering
preteritum
celebrerte
perfektum partisipp
celebrert
verbalsubstantiv
celebrering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[seləbre:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. fransk celébrer, grunnbetydning 'feire'; fra latin celebrare 'frekventere, besøke, delta i, feire, belive; forherlige, berømme; gjøre alminnelig, øve, utøve'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 feire
; høytideligholde
SITATER
  • dette var dog en nyhed, som maa celebreres
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 11 1926)
  • Dagbladet celebrerer [hundreårsjubilanten Fredrik] Stabel daglig på side tre i jubileumsåret
     (Dagbladet 04.01.2014/50)
kirkevesen, om katolsk prest
 lese messe
; fungere som celebrant
 | til forskjell fra koncelebrant
SITATER
  • St. Olav kirke er 150 år torsdag og feires med en festmesse som celebreres av biskop Bernt Eidsvig
     (Aftenposten Aften 23.08.2006/15)
  • den som påskenatt har celebrert eller koncelebrert første messe, kan også være celebrant eller koncelebrant påskedag
     (katolsk.no 31.03.2006)
     | jf. koncelebrere