kamuflere
verb
MODERAT BOKMÅLkamuflerte, kamuflert, kamuflering 
preteritum
kamuflerte
perfektum partisipp
kamuflert
verbalsubstantiv
kamuflering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kamufle:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk camoufler 'forkle, forfalske', trolig til camouflet 'illeluktende røyk (blåst på
noen som ondsinnet spøk); noe som avgir røyk; mine som under eksplosjon
avgir kvelende røyk'; trolig lånt under første verdenskrig
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
gjøre (noe(n)) vanskelig å oppdage ved å få det til å
gå mest mulig i ett med omgivelsene
; dekke, kle i kamuflasje
EKSEMPEL
-
en kamuflert panservogn
SITAT
1.1
dekke til (noe) så det ikke skal synes, oppdages
; skjule
EKSEMPEL
-
kamuflere kvisene med dekkstift
SITATER
-
han brukte et gult tørkle for å kamuflere rynkene på halsen
-
nå smilte Marianne skjevt, det smilet hun ofte kamuflerer fintfølelsen sin med
-
mer eller mindre kamuflerte bordeller(Jo Nesbø Marekors 376 2003)
-
de kamuflerer rustflekker og ruststrimer på skutesida(Jon Michelet Gullgutten 524 2014)
2
overført
gi et falskt, villedende utseende eller skinn
; la fremstå som noe annet enn hva det er
; maskere
SITATER
-
det nye proletariatets diktatur [er bare] klasseinteresse og kamoufleret materialisme(Vor Verden I/3 Christian Michelsen)
-
kamuflerte idrettsbidrag strider mot loven(Morgenbladet 1932/605/2/2)
-
en kraftig tåregasspistol som er kamuflert som en kølle(Dagbladet 1934/115/1/5)
-
du har alltid dekket deg og kamuflert deg og flyktet inn i jobben din
-
i oktober dukker det opp noen fine nattsvermere kamuflert som høstløv(Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 231 2023)