Det Norske Akademis Ordbok

kamuflere

kamuflere 
verb
BØYNINGkamuflerte, kamuflert, kamuflering
UTTALE[kamufle:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk camoufler 'forkle, forfalske', trolig til camouflet 'illeluktende røyk (blåst på noen som ondsinnet spøk); noe som avgir røyk; mine som under eksplosjon avgir kvelende røyk'; trolig lånt under første verdenskrig
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 gjøre (noe(n)) vanskelig å oppdage ved å få det til å gå mest mulig i ett med omgivelsene
; dekke, kle i kamuflasje
EKSEMPEL
  • en kamuflert panservogn
SITAT
    1.1 
    dekke til (noe) så det ikke skal synes, oppdages
    ; skjule
    EKSEMPEL
    • kamuflere kvisene med dekkstift
    SITATER
    • han brukte et gult tørkle for å kamuflere rynkene på halsen
       (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
    • nå smilte Marianne skjevt, det smilet hun ofte kamuflerer fintfølelsen sin med
       (Tove Nilsen Etter Kairo 194 2000)
    • mer eller mindre kamuflerte bordeller
       (Jo Nesbø Marekors 376 2003)
    • de kamuflerer rustflekker og ruststrimer på skutesida
       (Jon Michelet Gullgutten 524 2014)
    2 
    overført
     gi et falskt, villedende utseende eller skinn
    ; la fremstå som noe annet enn hva det er
    ; maskere
    SITATER
    • det nye proletariatets diktatur [er bare] klasseinteresse og kamoufleret materialisme
       (Vor Verden I/3 Christian Michelsen)
    • kamuflerte idrettsbidrag strider mot loven
       (Morgenbladet 1932/605/2/2)
    • en kraftig tåregasspistol som er kamuflert som en kølle
       (Dagbladet 1934/115/1/5)
    • du har alltid dekket deg og kamuflert deg og flyktet inn i jobben din
       (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
    • i oktober dukker det opp noen fine nattsvermere kamuflert som høstløv
       (Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 231 2023)