Det Norske Akademis Ordbok

bønnehold

bønnehold 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter norrønt bǿnahald, grunnbetydning 'det å holde bønn'; jf. latin orandi officium
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, arkaiserende, især om katolske forhold i middelalderen
 det å holde bønn
 | jf. hold
2 
litterært, arkaiserende, især om katolske forhold i middelalderen
 det å la avholde kirkelige forbønner
SITAT
  • Simon og Ramborg lovet bønnehold, faster og almisser, hvis Gud vilde høre dem og skjænke sønnen livet
     (Sigrid Undset Korset 45 1922)