Det Norske Akademis Ordbok

"bytte til"

13 treff

  • skøyteski

    substantiv langrennsski egnet for skøyting, bl.a. kortere enn klassisk-ski ...
  • bytteobjekt

    substantiv objekt, gjenstand som blir brukt til å bytte til seg noe annet ...
  • byttemiddel

    substantiv middel som blir brukt til å bytte til seg noe annet, middel med omforent verdi som brukes ved handelsomsetning jf. betalingsmiddel ...
  • lærvare

    substantiv vare av lær ...
  • overgangsmulighet

    substantiv mulighet for å bytte til annet (korresponderende) offentlig transportmiddel, mulighet for (eller målsjanse skapt ved) overgang ...
  • tiltuske

    verb skaffe seg, få ved (ved byttehandel) ...
  • vinn-vinn-situasjon

    substantiv situasjon hvor alle parter oppnår en fordel, hvor ethvert utfall er gunstig ...
  • pomor

    substantiv russisk bondeskipper fra nordkysten av Kolahalvøya eller kysten av Kvitsjøen, som om sommeren kom med båt til Finnmark for å bytte til seg fisk mot mel, tauv...
  • tuske

    verb drive byttehandel, bytte (ofte med akkordering, knep og lurerier), (på en forkastelig, vanærende måte) kjøpslå, forhandle (om noe verdifullt, hellig e....
  • pil

    substantiv tynn stang eller stokk av tre eller metall som har en spiss i den ene enden, styrefliker i den andre, og som skytes ut fra bue (sjeldnere direkte fra hånden), gjenstand eller f...
  • bytte

    verb gi fra seg og få noe annet (og lignende) isteden, levere (en kjøpt vare) tilbake til butikken, og få (en annen vare eller en tilgodelapp) isteden gjensidig overlate...
  • skifte

    verb ta (noe) i bruk istedenfor noe annet, bytte klær, få ny forandre, gå over fra én tilstand til en annen, vekslende flytte, flytte jernbanevogner fra ett spor t...
  • ren

    adjektiv ikke skitten, tilsmusset, flekkete e.l., ikke forurenset, som det ikke er skrevet, malt e.l. på, fri (for), som man ikke besmittes, blir uren av ublandet, raseren, som fremtrer ...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt