pomor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pomoren, pomorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pomoren
ubestemt form flertall
pomorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pomo:´r]
ETYMOLOGI
fra russisk pomorets 'beboer ved havet', avledet av pomorje 'kyst'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
russisk bondeskipper fra nordkysten av Kolahalvøya eller
kysten av Kvitsjøen, som om sommeren kom med båt til Finnmark for
å bytte til seg fisk mot mel, tauverk og andre varer
| jf. pomorhandel
SITATER
-
for de kunne synge, pomorene, synge så hjertet stod stilt i kroppen på et menneske(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
-
frem mot midten av 1800-tallet kom den aller største delen av melforsyningen til det nordligste Norge via pomorene(Astri Andresen et al. (red.) Samenes historie fra 1751 til 2010 124 2021)
-
fangsten ble solgt til russiske pomorer(Ingeborg Arvola Kniven i ilden 158 2022)