Det Norske Akademis Ordbok

byrdig

byrdig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLbyrdig
nøytrum
byrdig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[by`r-di]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av byrd med suffikset -ig; i denne betydningen jf. svensk bördig
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, unntatt som sisteledd i sammensetninger
 som er av en bestemt (god) herkomst
; som er ættet på en bestemt måte
 | jf. jevnbyrdig
SITATER
  • gjøre et slikt gifte som han var byrdig til
     (Sigrid Undset Kransen 257 1920)
     | som han kan forvente pga. sin byrd, herkomst
  • evnerik er han da? Og vel byrdig og djerv?
     (Sigrid Undset Husfrue 298 1921)
  • Margret kunde umulig vente bedre [gifte], slik som hun var byrdig
     (Sigrid Undset Husfrue 359 1921)
sjelden, om fartøy
 som kan bære eller laste mye
SITAT
  • de byrdige, rødtjærede «mellembaater»
     (Gabriel Scott Alkejægeren 111 1933)