Det Norske Akademis Ordbok

bygningskonstruksjon

11 treff

  • egenlast

    substantiv belastning på bygning eller bygningskonstruksjon som skyldes bygningens eller konstruksjonens egen tyngde til forskjell fra naturlast, nyttelast, ulykkeslast ...
  • naturlast

    substantiv belastning på en bygning eller bygningskonstruksjon som skyldes naturforhold (især snø og vind) til forskjell fra egenlast, nyttelast, ulykkeslast ...
  • ulykkeslast

    substantiv belastning på en bygning eller bygningskonstruksjon som skyldes brann, naturkatastrofer e.l. til forskjell fra egenlast, naturlast, nyttelast ...
  • inndekning

    substantiv plate e.l. som dekker en bygningskonstruksjon og f.eks. beskytter den mot fuktighet, det å dekke (behov) ved innkjøp jf. inndekke ...
  • spennvidde

    substantiv vidde av spenn, omfang ...
  • stolpesko

    substantiv sko av jern med lange, spisse klør, brukt ved klatring i (lednings)stolper eller trær, sko av jern som danner overgang mellom stolpe (i bygningskonstruksjon) og underlag...
  • nyttelast

    substantiv last som kan tas med (især av bil) i tillegg til fører og nødvendig utstyr, belastning på en bygning eller bygningskonstruksjon som skyldes bruken av den ti...
  • bunnstein

    substantiv stein som (naturlig) ligger på bunnen av sjø, elv e.l., eller av hulrom eller fordypning, stein som bindes til gjenstand som skal stå i eller flyte på vann (...
  • reisverk

    substantiv (vegg av) stående, høvlede og pløyde planker, (begreps-, menings)konstruksjon jf. bindingsverk, annen bygningskonstruksjon av stående enheter ...
  • veksling

    substantiv det å veksle(s), det å avløse(s) ved overgang til ny stafettetappe, det å skifte bane (fra indre til ytre eller omvendt) under skøyteløp jf. lin...
  • krone

    substantiv ring- eller hjelmformet hodepryd av (edelt) metall brukt som symbol på makt og verdighet (av konge, dronning, keiser e.l.), ofte utformet som en takket ring og dekorert med edel...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt