byge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bygen, byger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bygen
ubestemt form flertall
byger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[by:`gə]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk bui (av eldre nederlandsk buie) og nedertysk bö, böje; av uviss opprinnelse; jf. også formene bye, bøye
BETYDNING OG BRUK
1
forbigående, lokalt uvær med nedbør og/eller vind
; skur
SITATER
-
regn som var kommet i byger
-
en plaskende vinterlig byge
-
dialektaltregn i byker
-
[en] klam varme i lufta som kunne tyde på en ettermiddag med byger og torden
2
overført
stor mengde
EKSEMPEL
-
en byge av skjellsord
SITATER
-
en hel byge af latter [veltet] ind fra kjøkkenet
-
han skar gjennom byger av faenskap, men uskylden lurte ham gang på gang