Det Norske Akademis Ordbok

vindbyge

vindbyge 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
byge med vind
SITATER
  • en kraftig vindbyge [satte] skibet ned mot hjørnet av kaien
     (Dagbladet 1933/181/9/6)
  • flyet ble slått ned av en vindbyge
     (Aftenposten 1952/178/3/5)
  • den isete riggen uler og skriker i vindbøiene
     (Johan Bojer Samlede verker I 81)
  • for hver vindbyge så svaiet [flaggstangen] grasiøst, fram og tilbake, tilbake og fram
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)