skur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skuren, skurer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skuren
ubestemt form flertall
skurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku:r]
ETYMOLOGI
av norrønt skúr
BETYDNING OG BRUK
1
forbigående, lokal nedbør
; byge med nedbør
SITATER
-
en strid skur
-
skulle han … finne skjul for den voldsomme skuren?
-
det kom ikke en gang en liten skur
-
luften er ennå rå etter en nattlig skur
-
like brått som den kom, var skuren over
2
overført, muntlig
stor, ukontrollert mengde (av noe ubehagelig)
SITATER
-
granatene farer hylende over dem i tette skurer
-
[han ble] plaget med en skur av brev fra advokatfirmaet Finck og Nordenhagen
-
de dyktigste og modigste rytterne red i vill galopp skrått mot ridderne og skjøt en skur av piler mot hestene(Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)