reiser substantiv MODERAT BOKMÅLen; reiseren, reisere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall reiseren ubestemt form flertall reisere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ræi`sər] ETYMOLOGI avledet av reise med suffikset -er BETYDNING OG BRUK person som reiser noe | jf. bureiser, sakreiser
