bunke verb MODERAT BOKMÅLbunket, bunket, bunking preteritum bunket perfektum partisipp bunket verbalsubstantiv bunking FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[bo`ŋkə] ETYMOLOGI avledet av bunke BETYDNING OG BRUK om skyer, refleksivt bunke seg stue seg (sammen) | jf. skybanke SITAT skyene bunket sig i horisonten bak oss (Max Mauser En hai følger båten 124 1939)