bunke verb MODERAT BOKMÅLbunket, bunket, bunking preteritum bunket perfektum partisipp bunket verbalsubstantiv bunking FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[bo`ŋkə] ETYMOLOGI avledet av bunk BETYDNING OG BRUK mest i adjektivisk perfektum partisipp slå bunk, bulk i ; bulke