kolle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kollen, koller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kollen
ubestemt form flertall
koller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`l:ə]
ETYMOLOGI
variantform av koll
BETYDNING OG BRUK
1
lavt (tre)kar (særlig til melk) uten hank
; innhold i et slikt kar
SITAT
-
der [kom] et fremmed kvindfolk og bad om at faa laane en kolle melk af hende
2
trekar med høye kanter og med en lang stav til håndfang
SITATER
-
saa gik han bort og skrabede om bunden paa bryggekarret med kollen
-
hun [gikk] ud med koller og spand til fjøset