bulimiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bulimikeren, bulimikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bulimikeren
ubestemt form flertall
bulimikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[buli:´mikər]
BETYDNING OG BRUK
medisin, psykiatri
person som lider av bulimi, en sykdomstilstand kjennetegnet
ved abnorm sultfølelse med overspising som søkes nøytralisert ved
at man kaster opp, driver fysisk aktivitet, tar medikamenter e.l.
| jf. anorektiker
SITATER
-
[medlemmene av terapigruppen] snakket som heroninister, alkoholikere, spillegale eller bulimikere
-
hun var en gryende bulimiker
-
bulimikeren kan føle seg som et elendig menneske. I overspisingen og oppkasten fornedrer han/hun seg selv(Tidsskrift for Den norske lægeforening 2001/1614)