bulimiker
substantiv
UTTALE[buli:´mikər]
BETYDNING OG BRUK
medisin, psykiatri
person som lider av bulimi, en sykdomstilstand kjennetegnet
ved abnorm sultfølelse med overspising som søkes nøytralisert ved
at man kaster opp, driver fysisk aktivitet, tar medikamenter e.l.
| jf. anorektiker
SITATER
-
[medlemmene av terapigruppen] snakket som heroninister, alkoholikere, spillegale eller bulimikere
-
hun var en gryende bulimiker
-
bulimikeren kan føle seg som et elendig menneske. I overspisingen og oppkasten fornedrer han/hun seg selv(Tidsskrift for Den norske lægeforening 2001/1614)