bulimi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bulimien 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bulimien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bulimi:´]
ETYMOLOGI
fra nylatin bulimia (nervosa), fra gresk boulimia 'voldsom sult', grunnbetydning 'oksehunger', sammensatt av bous 'okse', og en avledening av limos 'sult, hunger'
BETYDNING OG BRUK
medisin, psykiatri
sykdomstilstand kjennetegnet ved abnorm sultfølelse med
overspising som søkes nøytralisert ved at man kaster opp, driver fysisk
aktivitet, tar medikamenter e.l.
| jf. anoreksi og overspisingslidelse
SITATER
-
om lag 40 000 unge mennesker her i landet – 90 prosent av dem kvinner – har bulimi – oksehunger(Dagbladet 1988/37/12/5)
-
tidstypiske sykdommer [på 1900-tallet] som anorexia og bulimi
-
spiseforstyrrelsen går over i en blanding av anoreksi og bulimi(VG 24.12.2021/26–31)