Det Norske Akademis Ordbok

anorektiker

anorektiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; anorektikeren, anorektikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anorektikeren
ubestemt form flertall
anorektikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anore´ktikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av anoreksi med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
medisin
 person som lider av anoreksi (anorexia nervosa), en alvorlig spiseforstyrrelse med sterk avmagring og vegring mot opprettholdelse av normal kroppsvekt
SITATER
  • [man kan] se de samme målsettinger hos slankeren og anorektikeren, nemlig ønsket om å gå ned i vekt, men der slutter likheten
     (Aftenposten 21.01.1982/8/6)
  • en bulimiker eller anorektiker er som en narkoman
     (Aftenposten 1993/580/48/4)
     | jf. bulimiker
  • keiserinne Elisabeth var en narsistisk anorektiker
     (Elsbeth Wessel Wien 253 1999)
  • det å ha kontroll over spisingen gir anorektikere en følelse av kontroll ellers i livet
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gutteboka 180 2021)