Det Norske Akademis Ordbok

bukle

bukle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbuklet, buklet, bukling
preteritum
buklet
perfektum partisipp
buklet
verbalsubstantiv
bukling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo`klə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bukkel
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært, fagspråk
 slå bukkel i
EKSEMPEL
  • bukle en metallplate
2 
refleksivt
 
bukle seg
 danne bukkel, bukler
EKSEMPEL
  • håret buklet seg
SITATER
  • hvis jeg la håndflaten min over ryggen hennes, buklet nattkjolen seg
     (Harald Skjønsberg Veien mot virkeligheten LBK 1992)
  • papiret … bukler seg når det blir vått
     (Kristine Næss Stridig LBK 2004)