bukle
verb
MODERAT BOKMÅLbuklet, buklet, bukling 
preteritum
buklet
perfektum partisipp
buklet
verbalsubstantiv
bukling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo`klə]
ETYMOLOGI
avledet av bukkel
BETYDNING OG BRUK
1
fagspråk
slå bukkel i
EKSEMPEL
-
bukle en metallplate
2
refleksivt
bukle seg
danne bukkel, bukler
EKSEMPEL
-
håret buklet seg
SITATER
-
hvis jeg la håndflaten min over ryggen hennes, buklet nattkjolen seg
-
papiret … bukler seg når det blir vått