Det Norske Akademis Ordbok

bukkel

bukkel 
substantiv
BØYNINGen; bukkelen, bukler
UTTALE[bo´k:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk buckel (tilsvarer tysk Buckel), via fransk boucle 'spenne, ring; løkke, sløyfe; hårlokk, krøll', fra latin buccula, grunnbetydning 'lite (rundt) kinn'
BETYDNING OG BRUK
1 
rund, innvendig hul opphøyning
; utbukning
 | jf. skjoldbukkel, bule
SITATER
  • dobbelthaken laa i bukler ned over den store kunstnersløife
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 148 1925)
  • det gulnede gamle tapetet [lå] i bukler og buler oppover veggen …, etter taklekkasjen som endelig var blitt fikset
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
2 
spiral- eller sylinderformet hårlokk
; krølle
SITATER
  • hendes haar gjorde paa begge sider saadan streng graalig bukkel ned i panden
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 78 1883)
  • [håret var] rullet frem efter den tids mode i store bukler
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 315)
  • i en flot bukkel laa det graasprængte haar frem over ørene
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 34 1923)